«Det er ingen skam å sette punktum» og ni andre språkvettregler

Forfatteren og journalisten Odd Eidem påstod en gang at nordmenn alltid blir sinnssyke når de møter et språkproblem. «I grammatikkens eller i norskdommens navn er de i stand til å kvele sin egen bestemor hvis hun mekrer frem et argument som man ikke er enig i.»

Språk kan få det til å gå en kule varmt her i kongeriket, det kan vi trygt slå fast. En heftig språkdebatt kan sette fyr på avisspaltene og legge en demper på stemningen rundt lunsjbordet.

Men hva skader vel en god dose lidenskap for språkspørsmål, så lenge vi ikke ekspederer nære familiemedlemmer over i det hinsidige?

Likegladhet er verre.

Språkrøkt etter tilfeldighetsprinsippet?

Når folk flest møter språkriktighet med et skuldertrekk, får vi det mange språkfolk advarer mot: Bedrifter slurver med tekstene de publiserer på nett og sender til kundene.

Riksmålsforbundets formann, Trond Vernegg, mener at vi bør gå sammen om en stor dugnad for språkinteresse i næringslivet: «Språkrøkt i næringslivet skjer i altfor stor grad etter tilfeldighetsprinsippet; ved at det er noen ildsjeler som er opptatt av det gode språk på arbeidsplassen. Systematisk språkrøkt og oppfordring til språkinteresse er nok dessverre sjeldnere.»

Slurv setter merkevaren i et dårlig lys

Både samfunnet og hver enkelt av oss er avhengige av språket for å kommunisere. Også i bedriftene er språket det viktigste middelet vi har for å nå kundene, både dem vi møter ansikt til ansikt, og dem vi skriver med på e-post og i sosiale medier. Språket er kundens første møte med merkevaren.

I det digitale kappløpet om kundene blir tiden fra en tekst skrives til den publiseres, stadig kortere. Samtidig sniker språkvaner fra SMS og chat seg inn i kundekommunikasjonen. Og en salig blanding av engelsk og norsk er blitt lingua franca for stadig flere av oss i et globalisert næringsliv.

Hva gjør dette med måten vi snakker og skriver til kundene på? Og hvordan påvirker det merkevaren?

«Kommuniserer du på en slurvete måte, vil leseren forbinde merkevaren din med slurv og antagelig velge noen andre. Og selv om noen kunder velger å kjøpe til tross for kronglete tekster, er det ikke uvanlig at de også får en litt dårlig følelse med på kjøpet.» Ulf Kielland-Lund, Samtext

De ti språkvettreglene: Et botemiddel mot slurv

Finn-Erik Vinje var en av de mest kjente språkrådgiverne i Norge, og boken hans, Skriveregler, er fortsatt et standardverk. På baksiden står ti språkvettregler. De er en god rettesnor for å unngå slurv i hverdagen.

1. Det er ingen skam å sette punktum

En leservennlig periode har sjelden mer enn 20-25 ord.

2. Har du flere ting på hjertet, så si én ting om gangen

Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene porsjonsvis, og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny.

3. Vær høflig mot leseren

Tenk på leseren når du skriver, og velg ord som du vet han forstår. Må du bruke et vanskelig ord, skal du huske på at det ikke er forbudt å forklare det.

4. Bli ikke smittet av substantivsjuken

Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler, når du like gjerne kan skrive: Kari høster (inn) epler.

5. Vær gjerne høyrevridd når du skriver

Sørg for at (hoved)verbet kommer langt ut til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet ut til høyre.

6. Du skal ikke pynte deg med ord

Motstå fristelsen til å bruke sjeldne fremmedord, moteord eller vitenskapelig klingende «påfuglord».

7. Vær ikke redd for den konkrete uttrykksmåten

Mener du en spade, så skriv spade, ikke arbeidsredskap.

8. Sløs ikke med ord og bokstaver

En kort uttrykksmåte er i regelen bedre enn en lang. Skriv ikke: Idrettslaget er en trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet, når du like gjerne kan skrive: Idrettslaget skaper trivsel i bygda.

9. Vær ikke redd for det personlige tonefallet

Personord som du, dere, jeg, vi er tillatt i skrift også.

10. Bruk ørekontrollen

Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet. Det hjelper deg å sile bort de mest papirknitrende uttrykkene.

Vis språkvett!

Språkvett når KI skriver

I dag skrives mye tekst med hjelp fra KI. Det sparer tid, men KI-tekst på norsk har noen typiske svakheter. Språkrådet har testet KI-generert norsk, og de fleste feilene gjaldt tegnsetting og stor og liten forbokstav. Dette er verdt å se etter:

• Faste fraser. «I dagens digitale landskap» og «la oss dykke ned i» sier lite og avslører at teksten er generert.
• Engelsk setningsbygning. Uttrykk som «adressere et problem» er oversatt fra engelsk. Skriv heller «ta tak i et problem».
• Skiftende former. KI veksler gjerne mellom «frem» og «fram» eller «boken» og «boka» i samme tekst. Velg én form og hold deg til den.
• Store ord. «Banebrytende», «sømløs» og «revolusjonerende» svekker teksten mer enn de styrker den.

Vinjes tiende regel gjelder fortsatt: Les teksten høyt. Klinger den ikke som norsk noen faktisk snakker, så skriv den om.

Klarspråk i hele bedriften

Språkvettreglene gjelder for hver enkelt som skriver. Skal en hel bedrift skrive bedre, trengs litt mer. Klarspråk betyr korrekt, klart og brukertilpasset språk: Mottakerne skal finne det de trenger, forstå det de finner, og kunne bruke det. Dette har vi sett virker når bedrifter tar tak i språket:

• Forankre arbeidet i ledelsen. Uten støtte fra toppen blir språkarbeidet et sideprosjekt for noen få ildsjeler.
• Start med tekstene kundene leser mest. Nettsiden, tilbud, standardsvar og e-postmaler gir raskest effekt.
• Lytt til kundene. Spør hva de ikke forstår, og test tekstene på dem.
• Lag en enkel skriveveileder. Samle egne regler, ord dere skal bruke og ord dere skal unngå.
• Del de gode eksemplene. En før-og-etter-tekst overbeviser bedre enn mange regler.

Hos Spring har vi samlet våre egne regler i en skriveveileder vi kaller «God norsk». Den bygger på rådene fra Språkrådet, og vi bruker den på alt vi skriver, også tekster vi lager med KI. Les også Hvordan skrive en god bloggpost?

Et godt sted å begynne er sekkeuttrykket «i forhold til». Språkrådet anbefaler at du bruker det bare når du faktisk sammenligner noe. Ofte er «om», «til», «mot» eller «overfor» både kortere og klarere: «Hva mener du om prisen?», ikke «Hva mener du i forhold til prisen?».

Les mer om dette

• Hvorfor søkemotoroptimalisere og hva er det egentlig?

Vil dere skrive bedre innhold? Last ned Slik skriver Spring kvalitetsinnhold for virksomheten din.